web
analytics

Skjevdeling ved skilsmisseoppgjøret – ekteskapsloven §59 første ledd

feb 7, 2017

Skjevdeling ved skilsmisse er en viktig regel som kan få stor påvirkning på det endelige skifteoppgjøret. Skjevdeling er et unntak fra hovedregelen i ekteskapsloven, om at formue og eiendeler skal deles likt ved skilsmisse.

I denne artikkelen skal vi se nærmere på hva skjevdeling er, hva som kan kreves skjevdelt, og hvordan den økonomiske fordelingen mellom ektefellene påvirkes av at en av ektefellene krever skjevdeling.

Ekteskapslovens hovedregel: likedeling

Utgangspunktet i norsk rett er at ektefellenes felleseie skal deles likt ved skilsmisse. Dette følger av ekteskapsloven §58 første punktum. Et unntak fra denne hovedregelen finner vi i lovens §59 om skjevdeling. Bestemmelsen lyder som følger:

«Verdien av formue som klart kan føres tilbake til midler som en ektefelle hadde da ekteskapet ble inngått eller senere har ervervet ved arv, eller ved gave fra andre enn ektefellen, kan kreves holdt utenfor delingen.»

Begrunnelsen bak unntaket er at midler som beskrevet ikke bærer preg av å være opparbeidet i et livsfellesskap med felles innsats slik som øvrige midler i delingen.

Hva kan skjevdeles?

Det er altså midler ektefellen hadde da ekteskapet ble inngått eller senere har ervervet ved arv eller ved gave fra andre enn ektefellen som kan holdes utenfor delingen. Det er nettoverdien av disse postene som danner utgangspunktet for beregningen av hva som kan skjevdeles.

Eksempel:

La oss si at ektefellen har arvet en nedbetalt bolig før ekteskapet som er verdt 2 000 000 kr, og samtidig har en studiegjeld på 200 000 kr.

Her vil verdien ektefellen reelt sett bringer med seg inn i ekteskapet være 1 800 000 kr, slik at det er denne summen som kan skjevdeles ved skilsmisse og ikke 2 000 000 kr.

Dette er likevel bare et utgangspunkt når verdiendring kan følge av markedssvingninger. Dette vil bli redegjort for nedenfor.

«Føres tilbake til»

Etter §59 er det et vilkår at verdiene kan føres tilbake til midler som presentert over. Det ligger i denne formuleringen at det må kunne konstateres en forbindelse mellom verdiene på skiftetidspunktet og den opprinnelige skjevdelingsposten. Dette innebærer at verdiene ikke må være forbrukt, men de kan være ombyttet.

Et eksempel på ombytting: ektefellen har solgt et arvet verdifullt maleri og kjøpt et feriested for pengene. Da er det verdien av feriestedet som kan føres tilbake til maleriet som er gjenstand for skjevdeling.

Retten til skjevdeling er i behold uavhengig av antall ombyttinger.

«Klart kan føres tilbake til»

Selv om retten til skjevdeling er i behold uavhengig av antall ombyttinger, kan mange ombyttinger skape bevisproblemer. Etter §59 må verdiene klart føres tilbake til midlene. Som det følger av ordlyden kan det ikke fremstå som usikkert om verdien kan føres tilbake til arv eller gave osv. Er det ikke mulig å bevise at verdiene stammer fra skjevdelingsmidler, vil verdiene være gjenstand for likedeling etter §58.

Verdiendring og avkastning

Når verdien av middelet har sunket, er det nåverdien som skal skjevdeles. Det er bare denne verdien som kan føres tilbake til skjevdelingsmiddelet. Etter ekteskapsloven §69 skal verdsettelsen knyttes til verdien på tidspunktet nevnt i §60, som er:

«[…]

  1. da begjæring om separasjon eller skilsmisse kom inn til fylkesmannen eller stevning med krav om separasjon eller skilsmisse kom inn til retten,3 eller da samlivet ble brutt dersom dette skjedde først,
  2. da ektefellene avtalte deling etter § 57 bokstav b,4
  3. da krav om deling etter § 57 bokstav c kom inn til retten, eller
  4. da stevning med krav som nevnt i § 57 første ledd bokstav d eller e kom inn til retten.»

Når verdien har steget må det skilles mellom vekst som skyldes ektefellenes innsats under ekteskapet og markedssvingninger. Verdiøkning som skyldes ektefellenes innsats under ekteskapet kan normalt ikke føres tilbake til skjevdelingsmidler og er dermed en del av likedelingen etter §58.

Et praktisk eksempel: der ektefellene restaurerer gammel arvet bolig slik at verdien øker. Her kan ikke verdiøkning som skyldes restaureringen skjevdeles.

Der verdiene har økt som følge av markedssvingninger kan derimot verdiøkningen skjevdeles. Dette gjelder selv om det har skjedd ombytting. Nåverdien kan her føres tilbake til skjevdelingsmiddelet.

Eksempel: Ektefellene kjøper bolig til 1 000 000 kr hvor 200 000 kr utgjør forskudd på arv fra konens foreldre. Etter en stund blir boligen solgt for 1 200 000. Konens arv utgjorde 20% av kjøpesummen, slik at det er denne forholdsmessige nåverdien som skal skjevdeles ved skilsmisse. Dersom ekteparet skiller seg etter salget av boligen, skal 240 000 kr gå til skjevdeling.

Vi forutsetter at paret ikke skiller seg, men kjøper ny bolig til 2 000 000 kr for å illustrere reglene ytterligere.

Skjevdelingsmidlene som nå har en verdi på 240 000 kr blir brukt til å kjøpe den nye leiligheten. 240 000 kr av 2 000 000 kr utgjør 12 %. Etter en del år selges denne boligen for 3 500 000 kr. 12 % av 3 500 000 kr er 420 000 kr. Pengene blir brukt til å kjøpe en bolig til 3 200 000 kr.

Skjevdelingsmidlene på 420 000 kr utgjør 13,13 % av kjøpesummen. Paret restaurerer denne boligen for 400 000 kr. De bestemmer seg etter noen år for å skille seg.

Boligen blir solgt for 4 000 000 kr. Som redegjort for over skal ikke verdistigning som skyldes restaurering tas med. Vi forutsetter at restaureringen har økt boligens verdi med 400 000 kr. Da er det 13,13 % av 3 600 000 kr som skal skjevdeles. Dette utgjør 472 680 kr.

Kan kreves holdt utenfor delingen

Det følger av §59 at ektefellen må kreve å få skjevdelingsmidlene holdt utenfor deling – skjevdeling skjer ikke automatisk. Dette henger også sammen med beviskravet – det er ektefellen som krever skjevdeling som må bevise at verdien kan føres tilbake til skjevdelingsmidler.