web
analytics

Deling av verdier og gjeld ved skilsmisse

mai 4, 2014

I denne artikkelen skal vi gå gjennom reglene for hvordan verdiene skal deles ved separasjon og skilsmisse. Vi gir en grundig gjennomgang av alle de sentrale reglene for deling av formuen, slik at du lettere kan skaffe deg oversikt over hvordan de økonomiske konsekvensene blir av en skilsmisse.

Av advokat Eivind Arntsen

Gjennom praktiske eksempler vil du under se hvordan formue og gjeld skal fordeles.

Innholdsoversikt

Under finner du :

  • Reglene for når fordelingen av verdiene skal skje (tidspunktet for skiftet)
  • Reglene om likedeling av verdier, og fradrag for gjeld
  • Hvem som har rett til innboet
  • Hvordan skifteavtaler inngås.
  • Avtalefrihet på skiftet
  • Gjennomføring av delingen ved skilsmisse
  • Praktiske eksempler / regneøvelser som viser hvordan verdiene fordeles.

Tidspunkt for deling av verdier og eiendeler

Skilsmisseoppgjøret skjer normalt ved at en av ektefellene krever deling. Spørsmålet er derfor i praksis når en ektefelle kan kreve at den samlede formue skal deles.

Reglene om tidspunktet for deling finner vi i ekteskapsloven § 57. Bestemmelsen lyder:

§ 57.Når deling skal skje.

En ektefelle kan kreve deling av ektefellenes samlede formue som er felleseie i følgende tilfeller:

a. Når det er gitt bevilling til eller avsagt dom for separasjon eller skilsmisse.

b. Når ektefellene har avtalt ved ektepakt at deling skal skje.

c. Dersom den andre ektefellen har vanskjøttet sine økonomiske forhold slik at det har ført til alvorlig fare for at familien vil miste det felles hjemmet. Dersom ektefellen er mindreårig eller fratatt rettslig handleevne på det økonomiske området, må vergen samtykke. Kravet avgjøres ved dom av den tingretten som delingen hører under. Reglene om behandling av skiftetvister gjelder så langt de passer. En dom om deling skal tinglyses etter reglene for ektepakter.

d. Når det foreligger endelig dom for at ekteskapet er ugyldig.

e. Når det foreligger endelig dom for at ekteskapet skal oppløses i medhold av § 24 første eller andre ledd.

Er en ektefelle død etter at vilkårene for å kreve deling etter bokstav a eller b foreligger, eller etter at det foreligger endelig avgjørelse etter bokstav c, d eller e, kan ektefellens arvinger kreve delingen gjennomført. I slike tilfeller kan også en ektefelles kreditor kreve delingen gjennomført dersom det er nødvendig for at han eller hun skal få dekning.

Det vanligste er at skilsmisseoppgjøret påbegynnes etter avtale mellom ektefellene, eller at den ene av partene krever at skifteoppgjøret påbegynnes for eksempel med henvisning til at det er gitt separasjonsbevilling.

Skilsmisse deling

Likedeling

Det er den samlede nettoformuen ektefellene har hatt som skal deles ved skiftet. Med nettoformuen menes alle verdier med fradrag for gjeld.

Ekteskapslovens hovedregel er at ektefellenes samlede formuer som utgangspunkt skal deles likt etter at det er gjort fradrag for gjeld som er knyttet til de deler av boet som er felleseie.

La oss ta det siste premisset igjen; Det skal altså foretas fradrag for gjeld på de enkelte eiendelene.

Selve delingen gjennomføres så ved at man lager en oppstilling av hva hver av ektefellene har av verdier / eiendeler, og tilhørende gjeld.

Under ser du et eksempel på slik oppstilling:

Deling ved skilsmisse - eksempel 1

 KvinnenMannen
Formue8.000.0001.000.000
Gjeld500.000500.000
Til deling7.500.000500.000

Hvis gjelden overstiger formuen for den ene ektefellen blir det ikke noe til deling. Samtidig blir et slikt eventuelt underskudd heller ikke overført til den andre ektefellen.

Eksempel:

Deling ved skilsmisse - eksempel 2

 KvinnenMannen
Formue8.000.0001.000.000
Gjeld500.000200.000
Til deling7.500.0000

Gjeld som en ektefelle har pådratt seg ved anskaffelse eller påkostning av eiendeler som er særeie eller ellers gjenstand for skjevdeling, kan normalt ikke trekkes fra i formuen som skal deles.

Første ledd første punktum inneholder hovedregelen om likedeling. Det er ikke i utkastet foreslått noen uttrykkelig regel tilsvarende ektefelleloven § 11 første ledd, om at alt som hver av ektefellene eier ved ekteskapsinngåelsen eller senere erverver, som hovedregel blir felleseie. I utkastet § 42 er det presisert hva som er hovedbetydningen av at formue er særeie. Etter departementets syn bør det være en tilsvarende presisering for felleseie. En slik presisering er tatt inn i utkastet § 58 første ledd første punktum.

Bestemmelsen fastsetter at det i utgangspunktet er nettoformuen som skal deles. Tilsvarende går etter gjeldende rett fram av ektefelleloven § 12 andre ledd, jf skifteloven § 47 og ekteskapsloven § 54 første ledd. Departementet har ikke gjentatt det uttrykkelige forbeholdet i utvalgets utkast om at likedelingsregelen bare gjelder når ikke annet følger av lov, avtale mellom ektefellene eller bestemmelse av giver eller arvelater. Dette har

Avtalefrihet ved gjennomføring av delingen

Ektefellene har full avtalefrihet i forbindelse med skiftet, og det er ingen spesielle formkrav. Juridisk sett kan man derfor gjennomføre skiftet kun ved muntlige avtaler, selv om dette selvsagt ikke er å anbefale. Denne avtale- og formfriheten ved selve skilsmisseoppgjøret skiller seg fra forhåndsavtaler når skiftet ikke er påbegynt. En forhåndsavtale om fordelingen av formue og eiendeler ved separasjob og skilsmisse er per definisjon en ektepakt, og for ektepakter gjelder det strenge formkrav.

Avtalefriheten som gjelder ved skiftet gir partene frihet og fleksibilitet ved skilsmisseoppgjøret, men kan også være en felle. Den som ikke er bevisst sine rettigheter kan bli fanget av en ugunstig avtale. Vår anbefaling er selvsagt å få hjelp av en erfaren skilsmisseadvokat for å sikre seg at skiftet skjer på en rettferdig og korrekt måte.

Når skal skilsmisseoppgjøret gjennomføres?

I loven omtales dette som spørsmålet om tidspunktet for skiftet.

Skilsmisse deling eksempel

Ofte er det særlig kvinner som må passe på at skifteoppgjøret blir korrekt.

Eksempel på skifteoppgjøret

Under har vi laget et litt mer detaljert oppsett for et ektepar som har hatt et kostbar villa, biler og en fritidsbåt. I tillegg har begge hatt hvert sitt personlige firma. Vi har sett for oss at Han har en legepraksis der det er opptjent betydelige verdier. Hun har akkurat startet en virksomhet der det er tatt opp en del lån, slik at den netto verdien  av hennes enkeltpersonforetak er på minus 200.000.

Partene ble enige om at Han overtar boligen og fritidsbåten, mot å betale ut Henne. De beholder hver sine biler.

Partene besluttet skilsmisse etter en voldsom krangel på nyttårsaften. Skjæringstidspunktet ble derfor satt til 1. januar. Dette gjorde det enklere å finne tallene for selskapene partene hadde, i det man har tatt utgangspunkt i årsregnskapene pr 1.1., som ble ferdigstilt for å få satt opp skifteoppgjøret. Bolig og biler er også taksert ut fra denne datoen, selv om det kan ha forekommet mindre verdiendringer i mellomtiden.

Skifteoppgjør for Han og Henne 
 Dato: 10. mai 2014
 Skjæringstidspunkt: 1. januar 2014
 Til likedeling:
 Aktiva/Passiva:
 Bolig Holmenkollen  18 500 000,00
 Bil BMW x5  850 000,00
 Bil VW Passat  400 000,00
 Motorbåt, Windy  600 000,00
 Konto Han  60 000,00
 Konto Henne  40 000,00
 Enkeltmannsforetak, legepraksis (Han)  3 500 000,00
 Gjeld bolig- og billån  -8 750 000,-
 Lån på hennes enkeltpersonforetak  -200 000,00
 Totalt til likedeling  15 000 000,00
 Er lik netto boslodd  7 500 00.00

 Han overtar:
 Bolig Holmenkollen  18 500 000,00
 Enkeltpersonforetak (EPF), legepraksisen (Han)  3 500 000,00
 Gjeld EPF, boliglån og billån  -8 500 000,00
 Bil BMW x5  850 000,00
 Motorbåt, Ibiza  600 000,00
 Konto Han  60 000,00
 Han overtar netto verdier tilsvarende  14 760 000,00
 Minus betaler til henne  -7 260 000,00
 Sum tilsvarende Hans boslodd  7 500 000,00

 Hun overtar:
 Bil VW Passat  400 000,00
 Konto Henne  40 000,00
 Lån på hennes enkeltpersonforetak  -200 000,00
 Hun overtar netto verdier tilsvarende  240 000,00
 Pluss mottar kontant fra Han  7 260 000,00
 Sum tilsvarende Hennes boslodd  7 500 000,00