web
analytics

Skifteavtalen – kan jeg angre?

av | apr 12, 2016 | Skilsmisseoppgjøret

En skilsmisse og det etterfølgende økonomiske oppgjøret er som regel aldri lett for noen av de involverte. Bruddet er kanskje foranlediget av vonde følelser som kan resultere i at en av ektefellene inngår en avtale om skifteoppgjør på feil premisser da det ikke alltid er like lett å skille følelser og fornuft.


Vi får ofte spørsmål om skifteavtaler kan endres. Det korte svaret er «ja». Denne artikkelen gir en innføring i reglene for helt eller delvis lempning av skifteavtaler.


Ektefellene har som utgangspunkt avtalefrihet når det kommer til det økonomiske oppgjøret etter ekteskapsbruddet-  partene står helt fritt til å avtale den delingen de selv ønsker. Som nevnt innledningsvis, inngås mange skifteavtaler i en tid hvor partene er følelsesmessig preget av selve bruddet eller de omstendighetene som har foranlediget bruddet. Dette har lovgiver tatt høyde for: I ekteskapsloven § 65 første ledd annet punktum, er det fastslått at skifteavtaler helt eller delvis kan settes til side dersom den vil virke urimelig overfor en av partene. I stedet for å sette avtalen helt eller delvis til side kan retten også velge å tilkjenne den parten som blir urimelig dårlig stilt, et engangsbeløp.

Når kommer bestemmelsen til anvendelse?

For det første må det foreligge en avtale. En delingsprosess skjer gjerne i etapper. Løfter mellom partene er bindende etter vanlige regler som gjelder for løfter. Løfter kommer gjerne i en bevismessig vanskelig stilling- dersom ektefellen ønsker bevis for det som er lovet, må dette gis uttrykkelig gjennom en skriftlig avtale.

Videre vil bestemmelsene om lemping først og fremst rette seg mot de rene skifteavtalene- avtaler som omhandler oppgjør etter separasjon og skilsmisse. Bestemmelsene omfatter også de avtalene som inngås før det begjæres separasjon og skilsmisse da slike avtaler er likestilt med delingsavtaler.

Lemping av ektepakter reguleres av bestemmelsene i el § 46

Bestemmelsene i el § 65 regulerer både forholdene ved avtalens inngåelse og forhold etter oppfyllelse. Dersom partene ønsker å påberope seg etterfølgende forhold, gleder det en «reklamasjonsfrist» på tre år. Dette innebærer at den parten som hevder at avtalen er urimelig grunnet etterfølgende forhold, må si ifra til den andre før det har gått tre år fra avtalen ble inngått.

Det er likevel forholdene ved avtalens inngåelse som er det sentrale. Dette innebærer at avtalens innhold må ses i sammenheng med forholdene ved avtalens inngåelse. Momenter i denne vurderingen vil være partens forståelse av egne rettigheter og betydningen av avtalen. Dersom slike forhold skal føre til at lemping av avtalen er hovedregelen at det må foreligge en illojal opptreden fra den andre parten. Denne vurderingen vil være konkret og resultatet vil variere fra sak til sak.

Avtalen kan gjerne gjøres betinget. Dersom betingelsene ikke inntrer vil en rett normalt bortfalle, men ikke automatisk noen vilkår for lemping.

Avtalen må virke «urimelig» for en av partene

Som nevnt tidligere rammer el § 65 både hvor avtalens tilblivelse gjør det urimelig at parten er bundet, og hvor avtalens innhold virker urimelig overfor en av partene.

Hvorvidt en avtale er «urimelig» vil avhenge av en konkret vurdering i den enkelte sak. «Urimelig» blir det vi kaller en rettslig standard og er kun en målestokk som ikke sier noe om hvilken grad av urimelighet som må til før en skifteavtale helt eller delvis skal lempes. I denne vurderingen inngår momenter som blant annet:

  • Partenes forståelse av egne rettigheter
  • Avtalens innhold og virkning for fremtiden
  • Hensyn til hvordan avtalen vil virke for barna
  • Hvordan parten ville blitt stilt dersom delingen ble foretatt etter ekteskapslovens hovedregler.

Konsekvensen av en urimelig avtale

Konsekvensen er at avtalen helt eller delvis kan settes ut av kraft. Dette innebærer at partene må foreta delingen på nytt. Dette er imidlertid et lite praktisk eksempel, men kan bli resultatet der hvor uenigheten omhandler mer enn penger.

I praksis ser vi likevel at flesteparten av disse sakene løses ved at den parten som blir urimelig stilt tilkjennes et beløp fra den annen. En løsning på disse sakene kan oppnås enten ved domstolsbehandling, eller ved forhandlinger mellom partene.