web
analytics

Sakkyndige og barnefordeling

av | apr 14, 2016 | Barnefordeling

Forfatter: Advokat MNA Ane Fuglesang Herskind
I barnefordelingssaker er «barnets beste» ledende og avgjørende for sakens resultat. Men hva er egentlig «barnets beste»? Hva som anses for å være barnets beste vurderes på grunnlag av generell kunnskap om barn, herunder barns utvikling, hva som er bra/ikke bra for barn, hvordan ulike forhold kan påvirke barn på ulike alderstrinn osv. Vi har mye nyttig kunnskap om barn generelt, men hver enkelte sak – og hvert enkelt barn – er imidlertid helt unik, og det må derfor også foretas en konkret vurdering i hver enkelt sak. I denne sammenheng er det nødvendig å få inn annen fagkunnskap enn den juridiske, og derfor er det behov for bistand fra sakkyndige i denne typen saker.

Innledning

Behovet for sakkyndig

For å få en grundig og god vurdering av hva som er til barnets beste, kan retten oppnevne en sakkyndig som skal bistå til å opplyse saken. Den sakkyndige kan si noe om hvilken løsning som anses å være best for barnet etter deres faglige vurderinger, eller hvilke konsekvenser ulike løsninger antas å få for barnet. Den sakkyndige er gjerne en psykolog eller barnepsykiater, men andre med barnefaglig kompetanse kan også være aktuelle.

Oppnevning og den sakkyndiges oppgave

I de saksforberedende møtene oppnevnes den sakkyndige etter barneloven § 61 første ledd nr. 1 eller nr. 3. Oppnevningen skjer i forkant av første møte – uten at partene trenger å få anledning til å uttale seg om valget av den sakkyndige. Den sakkyndige har taushetsplikt, og foreldrene må samtykke for at den sakkyndige skal kunne innhenter opplysninger om dem og barnet.

Når partene møtes i saksforberedende møte gis begge anledning til å uttale seg om saken, og hvilket arbeide de ønsker den sakkyndige skal foreta. Deretter fastsetter retten hvilke oppgaver den sakkyndige skal ha.

Ved oppnevnelse etter § 61 nr. 1 får den sakkyndige i oppgave å delta på de saksforberedende møtene, hvor vedkommende bla. kan bistå til å mekle mellom foreldrene, samt veilede til å få etablert en avtale mellom partene. Retten kan også be den sakkyndige om å ha samtaler med foreldrene og barna, samt gjøre undersøkelser for å avklare forholdene i saken. Partene skal få anledning til å uttale seg i saken, men retten avgjør til syvende og sist hvilket arbeid den sakkyndige skal gjøre, og klargjør dette i et uttrykkelig mandat. Ved oppnevning etter nr. 1 skal den sakkyndige i utgangspunktet ikke uttale seg konkret om spørsmålene som reiser seg i saken. Den sakkyndige skal heller ikke diagnostisere verken barn eller foreldre.

Dersom retten ser behov for at den sakkyndige uttaler seg konkret om et eller flere av spørsmålene som reises i saken, skal oppnevningen skje etter barnelovens § 61 første ledd nr. 3. Dersom det er fremsatt påstander om vold, overgrep, rus eller psykiske lidelser, kan retten etter nevnte bestemmelse oppnevne sakkyndige til å uttale seg om disse forholdene. Sakkyndige som oppnevnes etter nr. 3, skal avgi en sakkyndig utredning. Utredningen avgis vanligvis skriftlig etter er nærmere fastsatt mandag.

Utgifter til en sakkyndig etter nr. 3 må dekkes av partene, men staten dekker utgiftene til en sakkyndig etter nr. 1.

Betydningen av den sakkyndiges uttalelser

Den sakkyndige skal som nevnt si noe om hva han/hun anser som barnets beste etter deres faglige vurderinger. Den sakkyndiges undersøkelser gir fakta, vurderinger og prognoser over barnets utviklingsmuligheter under ulike forutsetninger og under alternative omsorgsforhold. Dommeren vurderer imidlertid også saken på bakgrunn av en juridisk tilnærmelse, og derfor hender det at retten avsier dom som avviker fra den sakkyndiges anbefalinger. Det hører imidlertid til sjeldenhetene at rettens vurderinger er forskjellige fra den sakkyndiges, og langt på vei kan det derfor være fornuftig å lytte til sakkyndiges anbefalinger.

Dersom partene ikke blir enige under saksforberedende møte går saken videre til hovedforhandling. Den sakkyndigs rapport blir da et dokument i saken, som blir vurdert under hovedforhandlingen. Den sakkyndige er også til stede under hovedforhandlingen, og hensynstar bevis og argumentasjon som fremkommer der. I forbindelse med fremleggelse av rapporten, blir den sakkyndige og hørt om sitt arbeide med denne, og begge parter får anledning til å stille spørsmål til sakkyndige om arbeidet vedkommende har gjort.

Om forfatteren

Denne artikkelen er skrevet av advokat Ane Fuglesang Herskind. Ane har spesialisert seg på barnesaker, og har til enhver tid en rekke barnefordelingssaker til behandling.

For advokatbistand innen samlivsbrudd eller barnerett, kontakt oss i dag på telefon

(+47) 21 37 80 00

Eller les mer om hva våre advokater kan bistå med på denne siden