web
analytics

Særeie etter påbud fra giver eller arvlater

mai 12, 2014 | Særeie

Særeie kan som kjent opprettes gjennom en ektepakt mellom ektefellene. Men særeie kan også oppstå ved at arvelatere eller gavegivere gir særeiepåbud når gaven gis eller gjennom testamente.

Særeie kan etableres ved at giver eller arvelater gir særeiepåbud i medhold av ekteskapsloven § 48.

Bestemmelsen har slik ordlyd:

«En giver eller arvelater kan bestemme en ordning som nevnt i §§ 42 til 44 som vilkår for arven eller gaven. For arv må dette bestemmes ved testament. Mottakeren kan ikke endre slike bestemmelser hvis det ikke er særskilt hjemlet eller klart forutsatt av giveren eller arvelateren.»

Om det foreligger en gave, bedømmes etter vanlige formuesrettslige regler. De tradisjonelle elementene i en gavedisposisjon er at det overfører en formuesverdi fra giver til mottaker, og hvor hensikten er å berike mottakeren. Dette er blant annet fastslått av Høyesterett bl.a. annet i en dom fra 1996. (Rt-1996-1647). Et spørsmål er om mottakeren må forstå at ytelsen er en gave. Oppfatningen i nyere teori er at disposisjonen inneholder en gave når den objektivt sett fremstår som begrunnet i å berike mottakeren.

I noen tilfeller overtas for eksempel en eiendom til en pris som ligger langt under markedsverdi. I tidligere tvister har spørsmålet vært om slike transaksjoner fortsatt er å anse som gaver.

Høyesterett har fastslått at ved gaveoverdragelse av en eiendom kan det gyldig bestemmes at gaven skal være mottakerens særeie selv om gaven er ytet mot delvis vederlag. I en dom fra Høyesterett i 1996 (Rt-1986-164) ble hele eiendommen ansett som mottakerens særeie, selv om det ble betalt vederlag tilsvarende nesten en tredjedel av gavens verdi. I den foreliggende transaksjonen var likevel gavemomentet så fremtredende og vederlaget så underordnet at det forelå en ordinær gavetransaksjon.