web
analytics

Økonomisk oppgjør ved skilsmisse – en praktisk guide fra A-Å

apr 12, 2016

Ved separasjon og skilsmisse er det ofte et høyt konfliktnivå mellom partene, som gjør det vanskelig å få til et godt og konstruktivt samarbeid. Regelverket er dessuten både komplisert og forvirrende, og det oppstår ofte uenigheter i relasjon til fordeling og verdifastsetting av ulike eiendeler og formue.

Advokat MNA Ane Fuglesang Herskind

Denne artikkelen vil steg for steg ta deg igjennom de praktiske sidene ved en skilsmisse, og gi deg en bedre forståelse av de ulike juridiske begrepene som dukker opp i relasjon til formuesfordelingen. 

Innledning – Prosessen frem til en skilsmissen

Før vi går nærmere innpå det økonomiske oppgjøret og de juridiske begrepene vil jeg først beskrive selve prosessen og vilkårene for å ta ut skilsmisse.

Fra separasjon til skilsmisse til skifte

Før ektefellene kan ta ut skilsmisse må de som hovedregel ha vært separert i ett år, eller ha brutt samlivet i minst to år. Hver av ektefellene har en ubetinget rett til å ta ut separasjon, det vil si at partene ikke trenger å være enige om separasjonen. Kravet trenger heller ikke å være begrunnet.

Ettårsfristen begynner å løpe fra separasjonstidspunktet. Ved samlivsbrudd begynner fristen vanligvis å løpe når partene har flyttet fra hverandre eller når søknad om separasjon er mottatt hos Fylkesmannen.

Separasjon og samlivsbrudd gir som sagt adgang til skilsmisse etter henholdsvis ett år og to år. Separasjon og samlivsbrudd gir også partene rett til å kreve deling av ektefelleboet og rådighetsinnskrenkninger i særeiet opphører.

Skjæringstidspunktet er avgjørende for hva som inngår i formuen og gjelden som skal med i oppgjøret mellom ektefellene. Skjæringstidspunktet fastsettes ved samlivets opphør, enten ved at den ene part flytter ut av partenes felles bolig eller ved søknad til Fylkesmannen. Ved søknad til Fylkesmannen er det den dagen søknaden registreres som mottatt hos fylkesmannen som utgjør skjæringstidspunktet. Separasjonen blir uten rettsvirkning dersom ektefellene fortsetter eller gjenopptar samlivet.

Den viktigste rettsvirkningen av selve skilsmissen er at ektefellene kan gifte seg på nytt.

Søknad om separasjon sendes til fylkesmannen

Hvis du ønsker mer utfyllende informasjon om selve prosessen rundt skilsmisse, se vår artikkel «Skilsmisseprosessen – fra separasjon til skilsmisse».

Felles barn under 16 år

Dersom ektefellene har felles barn under 16 år er de pålagt å møte til mekling før separasjon innvilges. Det er med andre ord et vilkår at partene har gått til mekling for å bli separert.

Partene bestiller time ved Familievernkontoret i kommunen hvor barnet er bosatt. (Budfir har en oversikt på denne siden.)

Hensikten med meklingen er at foreldrene skal komme til enighet om foreldreansvaret, hvor barna skal bo og samvær etter samlivsbruddet, samt sikre et godt samarbeid mellom foreldrene med fokus på barnets beste.

Ønsker du mer informasjon om barnefordelingen ved et samlivsbrudd, se også vår artikkel «Barnefordeling – en guide fra A-Å».

Sentrale begreper

For å forstå hva den ene og andre har krav på, og således også få bedre forståelse av sin egen rettsstilling under skifteoppgjøret, er det hensiktsmessig å ha oversikt over og innsikt i begrepene som beskriver formuesforholdene under og etter ekteskapet.

Ektefelleboet

Når ektefeller tar ut separasjon eller det på annen måte oppstår samlivsbrudd, åpner det som sagt for muligheten til å kreve deling av formue og eiendeler i ektefelleboet. Ektefelleboet består av de verdier og gjenstander som ektefellene hadde på tidspunktet da det blir tatt ut separasjon/oppstod samlivsbrudd, såkalt skjæringstidspunkt. Det er altså ektefelleboets verdi da samlivet opphørte, som er avgjørende hva som inngår i oppgjøret.

Partene står i utgangspunktet fritt til å fordele og verdsette eiendelene i ektefelleboet. I praksis er det imidlertid svært mange som ikke blir enige om oppgjøret. Da kan det være hensiktsmessig å ha en forhåndsavtale om hvordan fordeling og verdsettelsen av eiendelene skal foregå. Mange velger også å benytte seg av en advokat som kan ivareta egne interesser og sikre at oppgjøret blir gjort på riktig måte og i tråd med regelverket.

Sameie og eneeie

Begrepene sameie og eneeie brukes om formuesforhold mellom ektefellene under ekteskapet. Sameie betyr at flere eier noe sammen på en slik måte at ingen eier en bestemt andel av tingen. Eierforholdet er fordelt på ideelle andeler, og kommer gjerne til uttrykk i brøk eller prosent. Ektefeller eier ofte deres felles bolig i sameie. Jeg kommer tilbake til reglene om felles bolig senere.

Eiendeler som ektefellene eier i sameie har ingen av dem noe større rett på enn den andre. Dersom partene ikke blir enige om hvem som skal beholde en eiendel som er i sameie, er regelen at gjenstanden selges og salgssummen deles likt mellom ektefellene. Ektefellene har forkjøpsrett ved salg av eiendeler i sameie.

I motsetning til sameie, betyr eneeie at en eiendel kun eies av den ene ektefellen. Dersom en gjenstand er i en ektefelles eneeie betyr det i utgangspunktet at vedkommende ektefelle eier tingen og fritt kan råde over den. Et ekteskap medfører ingen begrensninger i ektefellenes råderett over eiendeler som han eller hun eide da ekteskapet ble inngått. For at en ektefelle skal ha fullstendig fri råderett over felles bolig og vanlig innbo kreves det imidlertid samtykke fra den andre ektefellen, jf. ekteskapsloven §§ 32 og 33.

Felleseie

Når man gifter seg er hovedregelen at ektefellenes samlede formue blir felles. Under ekteskapet betegnes det man har felles som sagt som sameie. Ved skilsmisse/separasjon går man over til bruke betegnelsen felleseie. Felleseie defineres som de midler ektefellene hadde da ekteskapet ble inngått og de midler som man anskaffer seg under ekteskapet. Ved skilsmisse/separasjon er regelen at felleseiet skal deles likt mellom ektefellene, såkalt likedeling.

Regelen om likedeling innebærer i praksis at alt av formue som eksisterer hos partene summeres. Deretter gjøres det fradrag for all gjeld. Dersom ektefellene har fellesgjeld kan hver av dem trekke fra den delen av gjelden som han eller hun hefter for. Det gjenstående beløpet, det vil si nettoverdien av hver av det ektefellene eier – altså ”ektefelleboet” – skal deles likt mellom ektefellene.

Det er imidlertid ikke en selvfølge at felleseiet skal deles likt. Ektefellene står fritt til å avtale hvordan eiendeler og formue skal fordeles, og kan gi avkall på en eller flere rettigheter. Avkall på rettigheter som følger av loven kan imidlertid først gjøres gjeldende etter at oppgjøret blir aktuelt. Det er også mulig å avtale ulike ordninger for oppgjøret ved skilsmisse og ved død.

Det finnes flere unntak fra reglene om felleseie og likedeling. Disse vil jeg komme nærmere inn på i avsnittene som følger under.

Særeie

For å være sikker på å holde eiendommen, gjenstander eller andre verdier utenfor delingen, må det være den ene ektefellens særeie. Særeie avtales ved ektepakt.

En ektepakt må fylle visse formkrav for å være gyldig. Ektepakten må blant annet være skriftlig og nedfelles med to myndige vitner tilstede. Vitnene må være godtatt av begge ektefellene.

Det kan ofte oppstå spørsmål om ektepakten er gyldig og hva som faktisk inngår i særeiet. Mange føler det derfor som en trygghet å engasjere advokat i forbindelse med skifteoppgjøret.

Skjevdeling

Skjevdeling er et viktig unntak fra lovens utgangspunkt om at felleseiet skal deles likt. Regelen om skjevdeling betyr at verdiene som ektefellene tok med inn i ekteskapet eller har fått i gave eller arv underveis i ekteskapet skal holdes utenfor den økonomiske delingen. Skjevdeling skjer ikke automatisk, men må kreves av en ektefelle.

Bakgrunnen for skjevdelingsregelen er at lovgiver har ment at formue som ikke er et resultat av felles innsats ikke skal deles likt, men skal komme den som har tilført verdiene til gode. Det vil si at det i praksis kun er verdier som har oppstått under ekteskapet som skal likedeles ved en skilsmisse/separasjon.

Det er nettoverdien av det partene hadde med inn i ekteskapet som skal skjevdeles. Det betyr at dersom en gjenstand har vært befestet med gjeld skal dette trekkes fra.

Det kan være vanskelig å beregne verdiene av hva hver av ektefellene har brakte med seg inn i ekteskapet. Dette gjelder særlig hvis ekteskapet har vart lenge og verdiene er reinvestert. For at midler skal kunne skjevdeles må verdiene være i behold på skjæringstidspunktet, og klart kunne føres tilbake til midler som ektefellene hadde da ekteskapet ble inngått eller senere har ervervet ved arv, eller ved gave fra andre enn ektefellen. Den som krever skjevdeling har også bevisbyrden for at slikt krav foreligger.

Det er dessuten viktig å merke seg at skjevdelingskravet er en verdiregel, hvilket betyr at selve gjenstanden ikke kan kreves skjevdelt. Dersom du ønsker å holde selve gjenstanden utenfor delingen, må dette nedfelles som særeie i ektepakt, slik som beskrevet i avsnittet over.

Særlig om felles bolig og innbo

For ektefellenes felles bolig og innbo gjelder særlige regler. Ingen av ektefellene har i utgangspunktet noen fortrinnsrett til å overta deres felles bolig, med mindre det foreligger særlige grunner til det. Særlige grunner kan eksempelvis være at ektefellene har inngått ektepakt om særeie, eller hensyn til barna om at de skal ha et sted å bo hos den ene forelderen. Dersom ektefellene ikke blir enige om hvem som skal overta deres felles bolig, kan hver av dem kreve boligen solgt. Ved et eventuelt salg av boligen har hver av partene forkjøpsrett foran andre kjøpere.

Forholdet mellom felleseie, særeie, eneeie og sameie

Reglene om felleseie og særeie er altså rene verdiregler som vi bruker til å forklare om verdiene skal likedeles eller skjevdeles ved oppløsning av ekteskapet. Reglene om eneeie og sameie sier på sin side noe om eiendomsretten til en ting, altså hvem som rent faktisk eier tingen både før, under og etter ekteskapet.

I praksis er det slik at den ene ektefelle kan oppnå sameie i den andres ektefelles særeie, og således være medeier i tingen selv om tingen er avtalt å holdes utenfor deling ved ektepakt.

Om en eiendel er felleseie eller særeie er uten betydning for kreditorers rett til å ta beslag i ektefellenes eiendeler. Det er de reelle eierforholdene, altså eneeie og sameie, som avgjør hva kreditorene kan ta beslag i. Konas kreditorer kan eksempelvis ikke ta beslag i mannens sameieandel i boligen, eller boligen i det hele tatt dersom det er mannens eneeie.

Avsluttende kommentarer

Begrepsbruken innenfor området kan være forvirrende og misvisende, og fører ikke sjeldent til misforståelser og ytterligere konflikt mellom ektefellene. Det er ikke alltid gitt hvordan resultatet av et oppgjør vil bli, selv ikke når det er avtalt særeie ved ektepakt og det kan dokumenteres hvor verdiene opprinnelig kommer fra. Dette skyldes at ekteskapsloven stiller opp visse unntaksregler, som har til hensikt å beskytte den ektefellene som på en urimelig måte sitter igjen med svært lite.

I praksis vil det ofte oppstå uenigheter om hvem som skal beholde gjenstander, felles bolig, taksering av det som skal deles og ektefellenes verdier for øvrig. Mange opplever dette som en vanskelig prosess, og det kan derfor ofte være verdifullt å la en advokat håndtere saken.

Dersom man kommer til enighet om hvordan det økonomiske oppgjøret skal foretas, bør man inngå en egen «skifteavtale». Når skifteavtale foreligger regnes oppgjøret å være avsluttet, og avtalen er endelig og bindende mellom partene.

Advokathjelp ved skilsmisse

Trenger du hjelp fra en advokat i forbindelse med skilsmisse og skifteoppgjør? Vi som står bak disse sidene er spesialiserte advokater innen familierett og barnerett, og står klar for å hjelpe deg.

Fyll ut skjemaet under – eller ring oss på telefon 21 37 80 00

Pin It on Pinterest

Share This