web
analytics

Kan du kreve å beholde boligen etter skilsmissen?

aug 31, 2014 | Dommer

En sak fra Høyesterett viser hvordan det kan oppstå vanskelige spørsmål når man skal finne ut av hvem som har krav på boligen etter en skilsmisse.

I denne saken hadde ekteparet fått en tomt som var fradelt konas fordldres småbruk. Mannen hadde stått for byggingen av huset. Det var klart at de var sameiere og eide huset 50/50. Men hvem skulle få rett til å overta huset?

Det hadde gått 10 år siden kvinnens foreldre hadde gitt paret tomten, og gaven hadde som formål at paret skulle bruke den til å oppfør en felles bolig.

Så ble paret skilt og det oppstod uenighet om det økonomiske oppgjøret. De eide boligen sammen, med en halvpart hver og begge gjorde krav på å få boligen utlagt til seg etter ekteskapsloven § 67 første ledd, bokstav a.

«Når særlige grunner taler for det, kan en ektefelle uten hensyn til tidligere eierforhold kreve å overta:
a. fast eiendom eller andel av fast eiendom som utelukkende eller hovedsakelig har tjent til felles bolig, hvis ikke den andre har odelsrett til eiendommen, eller den er ervervet fra hans eller hennes slekt ved arv eller gave»

Tingretten ga mannen, A, rett til boligen. Det ble da vektlagt hans særlige tilknytning til huset og området. Samt at det kunne være vanskelig for ham å anskaffe ny bolig i nærheten. Det at tomten var en gave fra B sine foreldre var ikke til hinder, etter tingrettens syn, for at han kunne få boligen utlagt til seg.

B anket til lagmannsretten som ga henne rett til å få boligen utlagt til seg. Gaveunntaket i § 67 første ledd, bokstav a fikk ikke anvendelse, men slektstilknytningen til boligeiendommen ble tillagt avgjørende vekt.

Heller ikke Høyesterett kom til at gaveunntaket kunne få anvendelse i denne saken. Det Høyesterett da måtte avgjøre var «hvem som har de beste grunner for å kreve eiendommen utlagt til seg». De hadde begge interesse av fortsatt å bo i fellesboligen, det var et prosjekt de delte. Selv om innsatsen knyttet til opparbeidelsen av boligen var forskjellig i hensyn til deres evner og kunnskaper. Etter Høyesteretts vurdering står partene ganske likt. Forskjellen er at boligeiendommen ble skilt ut fra familiegården som B nå eier, samt at den ligger i umiddelbar nærhet til denne. Høyesterett kom da til det resultat at hun derfor burde gis rett til å få boligen utlagt til seg.

I Brækhus Advokatfirma i Oslo har vi bred kompetanse på familie- og skifterett. Ta kontakt med en av våre dyktige advokater for en uforpliktende vurdering av din sak.

Saksnr: 2013-12-12. HR-2013-02582-A. Norges Høyesterett – dom