web
analytics

Forslag til endringer i barneloven for å fremme likestilt foreldreskap: Et sammendrag

av | mar 9, 2016 | Foreldreansvar

Den 25. juni 2015 ble det sendt ut et notat på høring fra Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet. I høringsnotatet ble høringsinstansene bedt om å kommentere departementets forslag til lovendringer som kan være med på å fremme likestilt foreldreskap. Høringsfristen var 1. oktober 2015, og endringsforslagene er fremdeles under arbeid. Dette innebærer at endringene  fremdeles ikke har trådt i kraft. Flere av de foreslåtte endringene vil medføre store endringer i forhold til gjeldende rett.

Mens vi venter på utfallet av lovarbeidet gis en her oversikt over de foreslåtte endringene.

Av Adele Ekeli Røssnes

1.  Forslag om felles foreldreansvar fra barnets fødsel uavhengig av foregående samlivsstatus

Etter gjeldende regler har mor foreldreansvaret alene dersom foreldrene ikke var gift eller bodde sammen ved barnets fødsel. I høringsnotatet foreslås det at lovens utgangspunkt skal være felles foreldreansvar for alle, også for de som ikke bor sammen når barnet blir født. Med dette vil departementet endre normen slik at flere får felles foreldreansvar.

Mulighet til å frasi seg foreldreansvaret

For de tilfeller hvor far ikke ønsker foreldreansvaret, skal han gis anledning til å frasi seg dette innen en gitt frist. For at foreldrene skal få anledning til å prøve ut et samarbeid om barnet, skal denne fristen settes til ett år. Det er Folkeregisteret som skal ha melding dersom far vil frasi seg foreldreansvaret.

Hva med de tilfeller hvor mor ikke ønsker at far skal ha foreldreansvaret? En ny regel om felles foreldreansvar vil omfatte uensartede og svært varierende tilfeller. I noen tilfeller vil det være uhensiktsmessig å gi far foreldreansvar. I disse tilfellene skal mor kunne nekte et felles foreldreansvar med far. Som for de tilfeller der far frasier seg foreldreansvaret, må mor underrette Folkeregisteret innen det er gått ett år.

Dersom far ønsker foreldreansvaret til tross for at mor motsetter seg dette, må han bringe saken inn for domstolen og kreve felles foreldreansvar.

I noen tilfeller kan det ta en tid før endelig farskap et fastsatt. Fristen for å melde fra til Folkeregisteret vil i disse tilfellene være ett år fra endelig farskap er fastsatt.

Videre foreslås det å endre loven slik at det tydeliggjøres i lovteksten at foreldre med felles foreldreansvar har rett til opplysninger om barnet. Regler om rett til opplysninger om barnet kan være begrenset av regler om taushetsplikt.

2. Forslag til endringer i reglene om flytting innenlands

Her har departementet lansert to alternative forslag til endringer:

1. Forsterkning av dagens regler

Etter dagens regelverk kan den av foreldrene som barnet bor fast hos ensidig ta avgjørelser som gjelder vesentlige sider av omsorgen for barnet. Dette følger av barneloven (bl.) § 37 og medfører blant annet at den forelderen barnet bor hos kan beslutte å flytte innenlands med barnet. I 2010 ble det innført en regel om varslingsplikt ved flytting. Denne omfatter både bostedsforelderen og samværsforelderen, jfr. bl. § 42. Den som vil flytte, skal varsle den andre innen seks uker før flytting. Dersom foreldrene ikke kommer til enighet, kan de oppsøke hjelp på familievernkontoret. Samværsforeldre som vurderer å reise sak om barnets bosted, kan kreve mekling. Dersom meklingen blir resultatløs, kan det være behov for å bringe spørsmålet inn for domstolen.

Departementet forslag i alternativ 1, innebærer en videreføring av gjeldende rett med forsterkninger. Den som barnet bor fast hos, skal fortsatt kunne bestemme flytting og begge foreldrene må varsle flytting dersom de ønsker å flytte. Samværsforelderen skal fremdeles kunne reise sak for å kreve at barnet flytter og får fast bosted hos seg. Dersom bostedsforelderen flytter uten å varsle, vil dette kunne bli vurdert som manglende samarbeidsevne, eller manglende evne til å sette barnets behov foran sine egne. Det foreslås derfor at eventuelle konsekvenser av manglende varsling skal forsterkes. Intensjonen er at dette skal virke normgivende for bostedsforelderen. Dagens regel skal i det videre forsterkes ved at det innføres meklingsplikt ved uenighet.

2.  Foreldre med felles foreldreansvar må være enige om flytting

Departementets andre alternativ forutsetter at foreldre med delt foreldreansvar må være enige for at flytting skal kunne skje. Kravet til enighet vil bare gjøres gjeldende dersom samværsordningen vil måtte endres vesentlig fra dagens ordning.

Dersom foreldrene er uenige om flytting, kan saken bringes inn for domstolene. Spørsmålet i saken vil ikke være selve flyttingen, da forelderen står fritt til å avgjøre om han/ hun selv trenger å flytte. Tvistetemaet vil heller være omfanget av selve samværsordningen, eller om barnet skal flytte til samværsforelderen for å unngå miljøskifte. Førende for avgjørelsen skal som alltid i saker etter barneloven- være barnets beste.

3.  Forslag til endringer i regler om delt bosted for barn etter samlivsbrudd

Etter gjeldende rett kan foreldrene selv avgjøre hvor barnet skal ha fast bosted etter et samlivsbrudd, jfr. bl. § 36. Foreldrene kan avtale at barnet skal bo hos en av dem, hos begge, eller kun hos en med utvidet samvær med den andre.

Også her lanserer departementet to alternative forslag til endringer:

1. Videreføring av gjeldende rett, men slik at delt bosted fremheves

Slik det fremkommer av høringsnotatet, er dette departementets foretrukne forslag. Ordningen hvor det er opp til foreldrene selv å avtale hvor barna skal bo, skal videreføres, men at det i lovteksten fremheves at delt bosted er et av alternativene foreldrene kan velge.

2. Delt bosted som lovens utgangspunkt

Utgangspunktet etter dette alternativet er det bosted for de barn som har bodd sammen med begge foreldrene forut for samlivsbruddet. En forutsetning etter dette forslaget er at foreldrene bor i nærheten av hverandre og at barnet kan gå på én skole eller i én barnehage. Barnet må dessuten ønske en slik løsning selv. Reglene om delt bosted skal ikke gjelde for de barna som er utsatt for overgrep og vold.

Et av spørsmålene høringsinstansene er bedt om å vurdere under dette alternativet, er om en slik ordning bør ha en aldersgrense.

Foreldre som ikke oppfyller vilkårene i lovens utgangspunkt kan likevel avtale en slik ordning, likt som foreldre som tilfredsstiller lovens vilkår kan avtale en annen løsning.

4. Tiltak mot samværshindring

Etter dagens regelverk er tvangsmiddelet ved manglende etterlevelse av dom, rettsforlik eller annen avtale med rettskraft om samvær å ilegge bostedsforelderen en tvangsbot, jfr. bl. § 65, jfr. tvangsfullbyrdelsesloven kapittel 13. Det skal ikke fastsettes tvangsbot dersom oppfyllelse av samværsretten er umulig. Tingretten ilegger en tvangsbot som løper hver gang bostedsforelderen saboterer samværet. Pengene tilfaller staten. Det finnes ingen regler som der hvor det er samværsforelderen som ikke innretter seg etter samværsavtalen.

Det er veldig sjelden at samværsforelderen benytter seg av adgangen til å ilegge tvangsbot i de tilfeller hvor samværet saboteres. I praksis vil samværsforelderen her kreve at det reises ny sak om samvær og bosted etter bl. § 43 siste ledd.

For å fremme alternativet med ileggelse av tvangsbot foreslår departementet følgende:

  • – Barneloven § 65 endres slik at prosessen tydeliggjøres og gjøres mer tilgjengelig for brukere og profesjonelle aktører.
  • – Umulighetskriteriet skal klargjøres.
  • – Retten gis adgang til å endre rettskraftige avgjørelser der praktiske hensyn knyttet til utøvelsen av samværsretten tilsier det.
  • – Statens innkrevingssentral overtar ansvaret for innkreving av tvangsbøter eller barneloven.

Tilbakehold eller trekk i barnebidrag

Departementet har også bedt høringsinstansene om å vurdere trekk i barnebidrag som en sanksjonsordning.

5. Avsluttende kommentarer

Forslaget til endringer i barneloven er fremdeles under arbeid. Det er derfor for tidlig å si hvilke endringer som til slutt innføres.