web
analytics

Ektefellenes økonomiske forhold – en introduksjon

mai 5, 2014

Av: Advokat Eivind Arntsen

Ekteskapsloven har flere viktige regler om de økonomiske forholdene under ekteskapet, og fordelingen ved skilsmisse. Noen sentrale begreper alle bør kjenne til er felleseie, særeie, likedeling, og skjevdeling, samt hvilke regler som gjelder for ektepakter. I denne artikkelen gir vi deg en oversikt over disse temaene som ofte omtales om ektefellers formuesforhold.

Formuesforholdet mellom ektefeller

Det er mange som misforstår hva som ligger i reglene for formuesforhold mellom ektefeller – det vi kan kalle reglene om økonomiske ordninger i et ekteskap.  Vi kan derfor begynne med å fastslå at felleseie og særeie ikke er det samme som sameie eller eneeie. Hvis dette var nytt for deg, så les videre! Felleseie og særeie er altså juridiske begreper som brukes om det som kalles formuesforholdet mellom ektefeller, og får virkning når verdier skal fordeles etter skilsmisse eller dødsfall. I tillegg har vi noe som kalles skjevdelingsmidler. Mer om det om litt – først skal vi se på hovedregelen om felleseie.

Felleseie

Felleseie defineres som de midler en ektefelle hadde da ekteskapet ble inngått og midler som man anskaffer under ekteskapet. Med andre ord har den lønnsutbetalingen du fikk før bryllupet blitt til felleseie i det du er gift, akkurat som den lønnen du får utbetalt etter at du er gift. Er du riktig heldig og vinner førstepremien i lotto vil også den være felleseie. Det er felleseie som er normalordningen etter loven, det vil si at det skal deles likt ved skilsmisse. Dette betyr at verdier som er bygget opp – inkludert den lottomillionen – skal deles likt ved skilsmisse. Men, som du kanskje kjenner til har delingsreglene noen forbehold – og vi gå nå over til å se på midler som kan kreves holdt utenfor delingen. Stikkordene er skjevdeling og særeie.

Skjevdeling

Skjevdeling – eller nærmere bestemt skjevdelingsmidler – innebærer et viktig unntak fra hovedregelen om at felleseie skal deles likt. Reglene om skjevdeling går ut på at enkelte verdier som i utgangspunktet er felleseie, likevel kan holdes utenfor delingen mellom ektefellene. Unntaket om skjevdeling følger ikke automatisk av loven. Skjevdeling er derfor noe du må kreve ved en eventuell skilsmisse. 

For å være sikker på å beholde både selve hytta og verdien den representerer etter en skilsmisse, må den være særeie.

For å være sikker på å beholde både selve hytta og verdien den representerer etter en skilsmisse, må den være særeie.

Bakgrunnen for skjevdelingsunntaket, er at en har ment at formue som ikke er et resultat av en felles innsats mellom ektefellene under ekteskapet, heller ikke bør deles likt mellom dem. Verdier som den ene ektefelle hadde med seg inn i ekteskapet, eller verdier en ektefelle har fått i arv eller gave er ikke et resultat av en felles innsats. Det kan kreves skjevdeling for verdien av alle typer formuer, herunder til eksempel eiendom, gjenstander, verdipapir eller kontanter. Vilkåret for å kunne kreve skjevdeling er at verdien av formue må klart kunne føres tilbake til verdier ektefellen eide ved ekteskapets inngåelse, eller verdier som man har mottatt som arv eller gave fra andre enn ektefellen. Til eksempel kan hustruen som eier en hytte når hun gifter seg, holde verdien av hytten utenfor deling ved en skilsmisse. Dette gjelder også om hustruen selger hytten og kjøper en leilighet istedenfor. Det foreligger her klar sammenheng mellom hytten og leiligheten, og hustruen hadde i utgangspunktet rett til å holde hytten utenfor deling, da hun eide hytten før hun inngikk ekteskap.  Også verdien av en pengesum som ektefellen arver kan holdes utenfor delingen. Men dersom til eksempel ektemannen arver en pengesum, og disse pengene blir brukt på dyre feriereiser og andre forbruksgjenstander, vil dette resultere i at pengene blir forbrukt. Verdien av arven vil da ikke kunne tilbakeføres til noe, og ektemannen kan ikke holde verdien av arven utenfor delingen. Det ville været annerledes dersom ektemannen satt pengene på en adskilt konto i banken. Ved skjevdeling er det viktig å være oppmerksom på at det er nettoverdien som kan skjevdeles. Har du i utgangpunktet mer gjeld enn formue i det du går inn i ekteskapet, har du heller ikke krav på skjevdeling. Det understrekes også at skjevdelingskravet er en verdiregel. Dette betyr at bestemmelsen ikke gir hustruen rett til å holde selve hytten utenfor delingen, det er kun verdien av hytten som skjevdeles. Skjevdeling kan også nektes dersom det vil medføre et åpenbart urimelig resultat. Videre vil det i langvarige ekteskap være vanskeligere å oppfylle kravet om at verdiene må klart kunne tilbakeføres til eiendeler en eide ved ekteskapets inngåelse, eller verdier som man har mottatt som arv eller gave. Ønsker du både å sikre verdien og selve eiendelen, som til eksempel hytten, må du gå veien om særeie og ektepakt.

Særeie

Dersom en avtaler særeie, avtaler en seg bort fra lovens utgangspunkt, som er felleseie. Litt enkelt kan en si at særeie er det motsatte av felleseie. Har ektefellene avtalt særeie skal ikke disse eiendelene være gjenstand for likedeling, og eiendelene holdes helt utenfor skilsmisseoppgjøret. (les mer om de ulike konstellasjonene innenfor særeie). Det finnes flere ulike typer særeie. Under skal vi se på de vanligste formene. Ved fullstendig særeie, avtaler en at det hver av ektefellene tar med seg inn i ekteskapet og det som erverves under ekteskapet, skal holdes utenfor delingen ved skilsmisse. Det kan også avtales delvis særeie, noe som betyr at bare visse eiendeler skal være unntatt fra delingen. Til eksempel kan en avtale at hytten, som hustruen hadde da ekteskapet ble inngått, skal holdes utenfor delingen, og at resten av det ektefellene eier skal gå til likedeling. I noen tilfeller kan det også være aktuelt å avtale at alt den ene ektefellen eier skal være dennes særeie, mens eiendeler den andre ektefellen eier, skal være felleseie. Det kan også avtales et «særeie i live, felleseie ved død», også kalt «skilsmisse-særeie». Men en slik ordning vil ektepakten gå ut på at alt hver enkelt av ektefellene eier skal være særeie ved skilsmisse, men dersom en av ektefellene faller ifra, skal alt av særeie bli til felleseie. Det kan også avtales at den gjenlevende ektefellen skal kunne sitte i uskiftet bo med førstavdødes særeie. Mange vil jo gjerne at lengstlevende skal prioriteres ved dødsfall, men en ønsker å unngå likedeling ved skilsmisse. Overfor er det skissert noen valgmuligheter, og det finnes flere. Du kan derfor lage ulike løsninger alt ettersom hva du ønsker og hva som passer best i deres ekteskap.

Ektepakt

ektepaktDet er i stor grad lagt opp til at ektefellene kan avtale formuesforholdene nærmere seg i mellom. En ektepakt er en avtale om hvordan ektefellenes formue skal deles ved skilsmisse eller død. Dette må gjøres i ektepakt for at avtalen om formuesforholdet skal kunne gjøres gjeldende. Så hva er en ektepakt og hvordan inngår vi dette? Det som skiller en ektepakt fra det man kan kalle en vanlig avtale, er at ektepakten må tilfredsstille flere formelle vilkår for å være gyldig. De ulike valgmulighetene som ble skissert over, under punktet særeie, må til eksempel avtales i ektepakt for at de skal være gyldig. Dersom ektepakten tinglyses vil den også få rettsvern ovenfor ektefellenes kreditorer. Formkravene som må være oppfylt ved en ektepakt, kan man kjenne igjen fra kravene til et testament. Ektepakten må være skriftlig, med myndige vitner, som er godtatt av begge ektefeller osv. Endringer av tidligere avtaler om formuesforholdet må også gjøres i ektepakts form for at de skal være gyldig. I en ektepakt kan ektefellene inngå avtale om at formuesforholdet mellom dem skal være felleseie, eller de ulike formene for særeie, avtale om deling av felleseiet, og dersom det skjer gaveoverføring av større verdi mellom ektefellene, må dette skje i ektepakts form. En ektepakt kan utformes når du har inngått ekteskap, men også dersom du akter å inngå ekteskap. I det siste tilfellet vil ektepakten først tre i kraft når ekteskapet er inngått. advokat skilsmisse

Advokatbistand – økonomiske forhold ved ekteskap og skilsmisse

Våre advokater har lang erfaring med alle former for spørsmål i forbindelse med økonomisk planlegging, opprettelse av ektepakter og skifte ved skilsmisse. Kontakt oss på telefon 21 37 80 00, eller fyll ut kontaktskjemaet på denne siden.

Send forespørsel om advokathjelp i skjemaet under:

Kontakt advokat

11 + 9 =

Pin It on Pinterest

Share This