web
analytics

Barnets rett til å bli hørt i barnefordelingssaker

sep 20, 2014

Forfatter: Advokat Maria Cabrera Straatveit

Når saker vedrørende barn blir brakt inn for domstolene skal barn enkelte ganger gis anledning til å uttale seg og si sin mening om de spørsmål som saken reiser. Barn skal få uttale seg om alle forhold som vedrører barnet, hvilket innebærer at retten til å uttale seg er vid og gir barn mulighet til å komme med sine synspunkter på alle spørsmålene saken reiser som vedrører barnet. Når barn ikke får komme med sine synspunkter på alle forhold barnefordelingssaken gjelder, kan det bidra til at saken ikke blir godt nok opplyst og innebærer en fare for at det fattes avgjørelser eller forlik som ikke er til barnets beste.

Hvem har rett til å uttale seg?

Retten til å uttale seg gjelder for alle barn som er i stand til å danne seg egne synspunkt og meninger. Reglene om barn og foreldres rettigheter i forbindelse med barnefordelingssaker finner vi i barneloven. Etter barnelovens § 31 har domstolen plikt til å sørge for at alle barn over 7 år blir hørt. Fra og med 1. januar 2014 er det tilføyd en setning til denne bestemmelsen som sier at også barn under 7 år kan høres. Det skal foretas en skjønnsmessig vurdering av om barn under 7 års skal høres ut ifra deres modenhet og evne til å danne egne synspunkter. Det er samtidig viktig å presisere at ingen barn skal tvinges til å uttale seg, men de har rett til å uttale seg dersom de ønsker det. Høyesterett uttaler at barn, uansett alder og modenhet ikke skal pålegges det ansvar det er å måtte velge mellom sine foreldre, jf. Rt. 2007 s.376.

Hvordan høres barna

Det er dommeren på saken som har ansvaret for at barn blir hørt. Det er opp til dommeren om han ønsker å høre barna selv eller om han ønsker å benytte fagkyndig bistand ved å oppnevne en sakkyndig psykolog til å snakke med barna. Det er mest vanlig at det oppnevnes en psykolog som er godkjent som sakkyndig i saker etter barneloven til å snakke med barna. Fra og med 1. januar 2014 er det dommeren som også har ansvaret for at barna får informasjon om resultatet og for å forklare hvordan barnets mening/ønske er tatt hensyn til ved avgjørelsen når barn har blitt hørt. Dette skal bidra til at barnet får korrekt informasjon om resultat og at den informasjon som gis er minst mulig farget av foreldrenes eget syn på resultat av saken.

Hvordan skal barnets mening vektlegges?

Dersom barn uttaler seg i en sak og har en bestemt mening så skal barnets mening vektlegges i samsvar med barnets modning og alder. Det følger av barneloven § 31 at fra barn er 12 år skal det legges stor vekt på hva barnet mener.

Likevel skal det alltid uavhengig av barnets alder foretas en konkret vurdering av hva som er barnets beste. Barnets mening skal inngå i vurderingen av barnets beste og veies opp mot andre hensyn av betydning for vurderingen av hva som er barnets beste. For eldre barn viser rettspraksis at barnets mening ofte blir et avgjørende hensyn, men det er likevel ikke alltid slik at avgjørelsen fattes i samsvar med barnets uttalte mening.

Ved vurderingen av hvilken vekt barnets mening skal få i den enkelte sak må det også foretas en vurdering av om det er samsvar mellom barnets reelle og uttalte menig. Rettspraksis viser at påvirkning og lojalitetskonflikter stadig oftere belyses og får betydning ved rettsavgjørelser der barn har uttalt seg.

I Rt. 2005 s.682 kom Høyesterett til at en 10 år gammel jente skulle bo fast hos far selv om hun ønsket å bo hos moren. Høyesterett begrunner avgjørelsen slik:

«At endring i daglig omsorg går imot det C sterkt har gitt uttrykk for som sitt ønske, har gjort avgjørelsen vanskelig. Hun er en ganske stor jente nå, og hennes meninger har betydning. Men ut fra det totalbilde denne saken gir, ville det etter min mening ikke være riktig overfor C å la hennes ønske i dag være avgjørende. C og far har ikke hatt et naturlig forhold til hverandre på flere år. Hennes oppfatning er dannet i en konfliktfylt situasjon mellom foreldrene, og i disse årene har hun ikke hatt noen reell mulighet til å oppleve far som omsorgsperson.»

I Rt 2007 s. 376 la Høyesterett avgjørende vekt på en gutt på tolv år og en jente på ni års ønsker om hvem de skulle ha fast bosted hos. Høyesterett drøftet om barnas ønske var et resultat av påvirkning, men kom i denne saken til at barnas mening ikke var et resultat av påvirkning:

«B har pekt på faren for at slike utsagn kan være påvirket av den av foreldrene som har fordel av det, og kan bli manipulert. Videre er det pekt på at barn ikke nødvendigvis gir uttrykk for sin egentlige mening, men kan være styrt av at de synes synd på eller føler omsorg for en av foreldrene. Jeg er enig i at dette generelt kan være en fare. Jeg kan likevel ikke se at slike forhold er til stede i denne saken, ut over den naturlige påvirkning foreldre alltid vil ha overfor sine barn. Den sakkyndige for Høyesterett fikk som mandat nettopp å utrede dette».

I barnefordelingssaker har vi advokater et spesielt ansvar for å bidra til å få belyst om barnets menig er deres reelle blant annet ved utforming av mandat for den sakkyndige psykologens arbeid og ved øvrig bevisførsel. Påvirkning lar seg ofte avsløre ved å bygge opp saken med en grundig og kronologisk bevisførsel.

Om forfatteren

Denne artikkelen er skrevet av advokat Maria Cabrera Stråtveit i Brækhus Advokatfirma i Oslo. Dersom du ønsker advokatbistand fra våre skilsmisseadvokater, vennligst se kontaktinformasjon på denne siden

lawyer Maria Cabrera Straatveit

Send forespørsel om advokathjelp i skjemaet under:

Kontakt advokat

1 + 7 =

Pin It on Pinterest

Share This