web
analytics

Barnebidrag

feb 29, 2016

Av: Advokatfullmektig Ane Fuglesang Herskind

Vi opplever ofte å møte foreldre som har spørsmål om hvordan økonomien som omhandler barna skal håndteres i etterkant av en separasjon. Spørsmålene som dukker opp gjelder gjerne hvem som skal betale ulike utgifter for barna, hvor mye og hvordan pengene kan kreves inn hvis den andre ikke betaler.

Det finnes mange ulike situasjoner og konflikter som kan oppstå i forbindelse med barn og økonomi. Det er umulig å skrive en tekst som gir svar på alle tenkelige problemstillinger innenfor området, og teksten som følger under er ment som en generell innføring i reglene om barnebidrag.

1. Plikten til å betale barnebidrag

I følge norsk rett plikter begge foreldrene å bære utgiftene til barnets forsørgelse og utdanning etter sine økonomiske evner. Hvis foreldrene bor hver for seg, må den som ikke bor fast sammen med barnet, betale månedlige barnebidrag til den som bor fast med barnet.

Dersom barnet har delt fast bosted og den ene foreldrene har høyere inntekt enn den andre, vil den med høyest inntekt likevel kunne være bidragspliktig til den andre forelderen. Det er mange foreldre som ikke er kjent dette, og ofte se vi at den som har krav på barnebidrag ved delt fast bosted ikke fremmer krav om barnebidrag og derfor går glipp av disse pengene.

Til dette kommer også at det ikke er noen automatikk i at den ene betaler barnebidrag til den andre. Foreldrene står som hovedregel fritt til å inngå avtale om barnebidrag, men dersom de ikke blir enige må bidragsmottakeren fremme krav gjennom NAV for å ivareta retten til bidrag.

Plikten til å betale barnebidrag varer normalt ut den måneden barnet fyller 18 år. Dersom barnet går på videregående skole kan bidrag også pålegges etter at barnet har fylt 18 år.

2. Hva omfatter barnebidraget?

Foreldrenes økonomiske ansvar gjelder såkalte «underholdskostnad» overfor barnet. Underholdskostnaden omfatter forsørgelse og utdanning for barnet, herunder mat, klær, bolig, fritidsaktiviteter mv. Kostnadene skal fordeles mellom foreldrene etter inntektene deres, og det barnebidraget er ment å sikre.

Gjennom barnebidraget har den bidragspliktige således i utgangspunktet betalt det han/hun kan kreves for. Det forutsettes likevel at den av foreldrene som til enhver tid har omsorgen for barnet, ivaretar barnets grunnleggende behov. Det betyr at samværsforelderen må dekke nødvendige hverdagslige utgifter som mat, klær og aktiviteter under samvær med barnet. De overordnede utgiftene som barnehage/SFO, trening, etc. er det imidlertid forelderen som mottar bidraget og barnetrygden som i utgangspunktet er ansvarlig for.

Den bidragspliktige forelderen kan også pålegges å yte særtilskudd, dersom et utlegg for barnet er nødvendig og rimelig, og ikke går inn under de utgiftene som det løpende barnebidraget skal dekke. Dette gjelder eksempelvis konfirmasjon, briller, linser og tannlege. Mer «eksklusive» gjenstander og aktiviteter, som for eksempel ferie, data, mobiler, treningsleirer og utstyr som foreldrene velger å kjøpe til barnet, kan den andre forelderen ikke holdes økonomisk ansvarlig for.

Bidragsmottakeren forvalter bidragstilskuddet uten at bidragsyter i utgangspunktet har krav på innsyn i forvaltningen.

3. Fastsettelse av bidraget

Barnebidrag er i utgangspunktet et privatrettslig anliggende, og foreldre kan fritt avtale og betale barnebidraget uten at det offentlige blir involvert. Dersom foreldrene ikke blir enige om barnebidraget, kan hver av dem be NAV om å fastsette det. Ved fastsettelse gjennom NAV pålegges begge partene et engangsgebyr som for tiden er kr. 1 025 per. Et vedtak gjennom NAV og en privat avtale er like bindende for partene.

Ved offentlig fastsettelse av barnebidrag tar NAV utgangspunkt i hva barnets underhold koster («underholdskostnaden»). Som tidligere nevnt fordeles «underholdskostnaden» mellom foreldrene etter inntektene deres, og innebærer at den av foreldrene som har best økonomisk evne skal dekke den største andelen av kostnadene til barnet. Videre skal det tas hensyn til den bidragspliktiges bidragsevne og samværet den bidragspliktige har med barnet.

Bidraget NAV fastsetter beregnes altså ut ifra en rekke ulike faktorer, som foreldrenes inntekt, foreldrenes sivilstatus, barnets alder, barnets bosted, samværsomfang, bidrag og utgifter i fm barnet, etc. På NAVs hjemmesider på nett, kan private selv beregne riktige bidrag ut ifra NAVs bidragskalkulator.

Dersom en forelder er uføretrygd eller på annen måte ute av stand til å arbeide, regnes trygdeinntekter eller annen støtte som vedkommende personinntekt. Dersom en forelder av andre grunner velger å avstå fra arbeidsmarked, kan NAV etter en skjønnsmessig vurdering legge vedkommendes inntektsevne til grunn som personinntekt.

Dersom bidraget er fastsatt gjennom NAV justeres bidraget automatisk det året barnet fyller 6, 11 og 15 år. Dersom andre forhold skulle påvirke bidragets størrelse, må foreldrene selv søke om endringer til NAV dersom dette skal hensynstas.

4. Innkreving av barnebidraget

Bidraget kan som nevnt enten fastsettes ved privat avtale eller av NAV Forvaltning. For begge tilfellene kan NAV stå for innkrevingen.

Om forfatteren

Denne artikkelen er skrevet av advokatfullmektig Ane Fuglesang Herskind. Ane har spesialisert seg på barnesaker, og har til enhver tid en rekke barnefordelingssaker til behandling.

For advokatbistand innen samlvisbrudd eller barnerett, kontakt oss i dag på telefon

(+47) 21 37 80 00

Eller les mer om hva våre advokater kan bistå med på denne siden

Send forespørsel om advokathjelp i skjemaet under:

Kontakt advokat

9 + 7 =